tirsdag 11. august 2015

Kristin Ribe: /Lyte/

Kristin Ribe har gitt meg en av mine sterkeste leseropplevelser med Syn.

Jeg syns Ribe er en av de modigste forfatterene.

Fordi hun utforsker språkets muligheter (og umuligheter). Fordi hun samtidig utforsker sterke problemstillinger. Og fordi hun ønsker å utgi det hun skriver, akkurat slik, så sterkt og så annerledes.

Vi kommer ingen steder uten mot og ved ikke å tørre å utvikle oss.

Dette er den tyngst tilgjengelige boka av Ribe jeg har lest så langt.

Historien er forsåvidt enkel. En kvinne, hovedpersonen i boka, er syk. Kreft. Hun vil ikke behandles, men velger å dø. På den naturlige måten, uten å ta imot behandling. Ja, uten å gå til lege. Kvinnen vurderer å innlemme en venninne, og det blir et stort dilemma for henne om hun skal gjøre det, eller ikke. Det er sterk og rørende problematikk.

Jeg vil likevel si at språket ofte står i veien denne gangen. I Syn opplevde jeg det helt motsatt. Det forferdelige tapet og sorget ble forsterket av språket i romanen. Likevel, språket står kanskje ikke bare i veien fordi det understreker at veien mot døden er uforståelig. Det at teksten mange steder har beskrivelse av drømmer i seg gir underbevisstheten plass. Søvnen er en stor del av livet, og i drømmene er vi nærmere døden enn i noen annen tilstand vi er i før den inntreffer.

Det er vanskelig å finne eksempler på hvorfor teksten er utilgjengelig. Når jeg leter finner jeg små avsnitt som er veldig lett tilgjengelig, enkle og/eller poetiske. Overgangene kan imidlertid være brå, og grammatisk er dette ikke "riktig". Viser en side for å gi et ekesmpel:


Boka er på 138 sider og hver side ligner side 13 både ortografisk og formmessig. Så om den er kort, krever det utholdenhet fra leseren. Jeg anbefaler de som ikke er ute etter A4-historier og A4-setninger til å ta en titt på denne boka, om ikke nødvendigvis for å lese fra A til Å, men les noen sider her og der. Hva betyr Ribes modige bok for utvikling av romanen og utviklingen av språket?

Historien rørte meg også. På siste side ebber kvinnens liv ut. Overgangen fra å være og ikke lenger være er kanskje slik?

Blåbærlyng tidlig på høsten. Forskjellen stilken
farge /årets/ og fjorårets lyng.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Det er sååå kjekt å få tilbakemelding på innlegget mitt. :-D