tirsdag 19. mars 2013

Slavenka Drakulic: Frida - et selvmords anatomi

Etter tips fra Karin med bloggen "Hysj! Lesing pågår" leste Bokdamene på Byneset Frida - et selvmords anatomi.

Boka er en del av Gyldendals XS-serie. "Originale, ikke-sjangerbundne prosabøker", sies det på omslaget.

Vi ble slett ikke skuffet - for dette var gull. Originalt gull.

De fleste har et bilde av Frida Kahlo på netthinnen. Et uforglemmelig bilde av en dame med sterke maskuline øyebryn og et direkte, nesten trassig blikk. Fra et foto eller et av hennes malerier.


Fridas historie fascinerer. Drakulics framstilling av hvordan Frida kan ha tenkt kjennes skremmende troverdig. Synsvinkelen er både fra førsteperson entall og tredjeperson entall. Slik kommer vi tidvis enda tettere på hovedpersonen. En av de vakre passasjene i jeg-form, fra møte med hennes kommende ektemann, maleren Diego Rivera:

Det er ingen i hele verden som noensinne har vært så naken som jeg var da. Vanlige folk er bare nakne. Kroppen min var naken og såret, og derfor sårbar. Arrene min skremte deg ikke. Arr er steder der et menneske når inn til et annet menneskes ensomhet, det lærte jeg den dagen av deg, sammen med deg.

Senere malte jeg disse arrene slik at andre også kunne nå inn til min ensomhet. (s. 41)

Frida holdt seg beundringsverdig sterk. Kroppen sviktet henne, ektemannen sviktet henne, søsteren sviktet henne. Så hvorfor ikke slå tilbake med samme mynt? Eller late som svikene ikke går inn på henne? Hun stablet seg sammen hver dag. Korsett for å holde kroppen oppreist, sminke, kjoler og bånd for å opprettholde stoltheten. Ingen, ingen fikk knekke Frida.

Frida visste dessuten av myten om henne allerede var sterkere enn sannheten, og derfor ville ingen tro at hun hadde begått selvmord. (s. 174)

Offisielt døde Frida av en blodpropp i lungene. I denne boka tar hun sitt eget liv med å sette en sprøyte. Mer verdig enn å råtne bort, lem for lem, ifølge henne selv gjennom Drakulics ord.

Endelig kunne hun føle seg som det hun hele livet hadde lengtet etter å være, en sommerfugl. (s. 178)

2 kommentarer:

  1. Åh, nå ble jeg så glad for at noen har lest denne boka, fordi den er virkelig gull, gull, gull! Det må ha vært en bra bok å diskutere i en boksirkel, siden det er mye som er åpent for tolkning!

    SvarSlett
  2. Ja, Karin, fantastisk bok. Her er det berre å anbefale for alle! Les, les.

    Og; svært passande bok for diskusjonar i boksirkel. For ein gong skyld vart vi ikkje lei av å snakke bok, spora ikkje av i det heile. Det er imponerande med fem damer rundt eit bord, dét!

    SvarSlett

Det er sååå kjekt å få tilbakemelding på innlegget mitt. :-D