fredag 30. november 2012

Film: Arriettas hemmelige verden

Et strå blir som et lite tre, og en blomstereng en jungel. Tar Arrietta med nok blomster og planter innomhus,  blir også stua en frodig oase.

Arretta selv er en liten og helt fantastisk versjon av Pippi i teskjekjerringstørrelse.

Arrietta er en låner. Lånerne tar små ting i små mengder fra Neskene (menneskene). En sukkerbit er for eksempel som en liten steinblokk, men gir sukker i teen i ukevis. 

Arrietta er så utrolig nysgjerrig på verden at gutten Johs ser henne. Hjertesyke Johs og Arrietta utvikler et nært forhold.

Hiromasa Yonebayashis film er en tradisjonell japansk animasjon. Ikke i klasse med Totoro eller Chihiro og heksene eller Katteprinsen. Likevel; det er vakkert, det er magisk og jeg elsker at det finnes en parallell verden. Japanerne er gode til dette. Det er nok å si Haruki Murakami.

Filmen er en Arthaus-produksjon, og alle bildene er lånt derfra.

søndag 11. november 2012

Rachel Joyce: Harold Frys utrolige pilegrimsferd

Å gå er å være, være i tiden, være i kroppen.

Harold Fry går nordover, bakover og innover. Å gå en pilegrimsferd er mer en prosess enn et mål.

Vi får høre om Harolds forhold til kona, til sønnen, til arbeidsplassen og den døende Queenie. Jeg får fort følelsen av at Harolds liv ble annerleders. Vanskeligere.

Hvorfor isolerte Harold og kona seg i hver sin stille verden? Hva skjedde egentlig? Sakte, underveis, nøstes dette opp. Og imens knutene vikles ut, møter Harold mange forskjellige mennesker som bidrar på ulikt vis til at han ser seg selv og livet sitt med nye briller.

Boka er lett å lese og en fin blanding av alvor og humor. På en underholdende måte er historien om Harold en påminner til hver og en om at livet er enkelt og komplisert på en gang.

Jeg fikk et forhåndseksemplar av denne boka av Aschehoug.