tirsdag 24. april 2012

Takk, sol

Sola en vårkveld gjør det grå nabohuset gyllent,
forgyller drømmene mine,
sier at alt er mulig.

Gule, oransje, røde og rosa gulldrømmer. Mine.

mandag 16. april 2012

Audrey Niffenegger: Mørkets symmetri

Å være tvilling står for meg som både spennende og, ja ... klamt. Tvillingenes tosomme verden; to som forstår hverandre, ligner hverandre, som kan ekskludere resten av universet - og som på den andre siden sitter fast i hverandre og ubønnhørlig blir forbundet med den andre.

Julia og Valentina er eneggede tvillinger, det samme er deres mor og hennes søster, Edie og Elspeth. Vi får innblikk i fellsskap, lengsel etter å bryte ut og lengsel etter å finne sammen igjen.

Det er en fantastisk historie Audrey Niffenegger ruller ut. Fantasi som er så bundet til realiteter og en troverdig framstilling, at det kanskje kunne skjedd?

På nabotomta til bygården der Elspeth og kjæresten Robert bor ligger en gammel og uendelig stor gravlund, Highgate. Gravkammeret til Elspeths familie ligger på gravlunden, og snart dør Elspeth og blir lagt i graven.

Julia og Valentina arver tante Elspeths leilighet. Under bor den sørgende Robert, som skriver doktoravhandling om Highgate og jobber på gravlunden som guide. Over bor Martin, som har utrolig mange tvangsforestillinger og nettopp er blitt fraflyttet av sin nederlandske kone. Hit flytter tvillingene, fra Lake Forest, USA, til London på de britiske øyer.

En kirkegård, tvillingkomplikasjoner, tvangshandlinger, en sjel som ikke vil dø, kjærlighet og forelskelser. Å lese denne boka er som å dukke inn i den mest spennende, utrolige historie - og det blir ikke for mye. Det blir ikke for mye. Det blir bare bra. Anbefales!

Boka fant jeg på et av mine yndlingssteder, Trondheim folkebibliotek, da jeg lette etter en annen bok. Ut kom jeg med en bok med to hvitkledde tvillingjenter plassert i relativt antikke og mørke omgivelser på omslaget.

tirsdag 10. april 2012

Daniel Glattauer: Den syvende bølgen

Kva skjer med Emmi og Leo når den sjuande bølgja kjem? Den sjuande bølgja skal vere vanskeleg å berekne, vanskeleg å forutsjå. Sjølv på stille, blankt hav - liksom ut frå ingenting: Svusj! Ein mistar årer, - eller gangsyn og fornuft om ein plasserer den sjuande bølgja i relasjonane mellom menneske.

Forelsking og fascinasjon, bølgjer av spenning og tiltrekking. Men innimellom blir ein tjora til brygga, og alt roar seg.

Emmi. Leo. Førre boka slutta med at mannen til Emmi, Bernhard, oppdaga e-postkorrespondansen. Bernhard skriv til Leo og ber om at han må møte Emmi og at det kanskje ender med at forelskinga på den måten brenn ut. I staden takkar Leo ja til eit jobboppdrag og drar til Boston.

Fleire månader seinare skriv Emmi atter ein gong til Leo. Og vips; så dei er i gang igjen. Fram og tilbake går orda, dei åpnar og lukkar for noko meir. Leo er i gang med eit nytt forhold. Ei stund prøver dei å overbevise seg sjølv om at dei berre er skrivevenner. Men under: tiltrekking, sjalusi, utprøving av den andre.

Det nye i denne boka er at Emmi og Leo treffes innimellom e-postane.

Kva skjer når den sjuande bølga treff? Eller den sjuande gongen dei møtes? Det er vel ikkje ei stor avsløring at det blir ein meir lukkeleg slutt i denne boka enn i Mot nordavinden.

Dette var god påskeunderhaldning for meg, Groskro var litt meir skeptisk i sin omtale av boka.

mandag 9. april 2012

Hans Olav Lahlum: Menneskefluene

Det finnes en del mennesker som en eller annen gang i livet har opplevd noe så vanskelig og smertefullt at de aldri kommer over det. De blir menneskefluer, og nesten hele deres tilværelse kommer senere til å kretse rundt det som skjedde. [...] Lik fluer over en avfallshaug. (s. 63)

Det viser seg å være mange såkalte menneskefluer i persongalleriet i denne kriminalromanen.

Dette er Hans Olav Lahlums debut - som romanforfatter, tidligere har historikeren blant annet gitt ut biografier.

Romanen foregår i 1968, og en motstandsmann fra andre verdenskrig blir myrdet. Førstebetjent Kolbjørn "K2" Kristiansen settes på saken, og får ganske raskt hjelp av en ung kvinne som er lenket til rullestol, Patricia Borchmann.

Saken viser seg å bli en "lukket rom"-sak; etterforskeren har et visst antall mistenkte der en etter en blir forsøkt sjekket ut av saken. Er det den ukjente sønnen, gammelnazisten, den amerikanske diplomaten eller den jødiske studenten som er skyldig? Veldig Agatha Christie-svung over denne historien, altså.

Lahlum har skrevet en god, gammeldags krim der mistanken om hvem som er den skyldige pendler fram og tilbake gjennom romanen. Grei underholdning og godkjent som årets påskekrim!