Foto: Anita W. Lande/OFD
Karpe Diem-gutta fikk publikum til å forme hjerter med fingrene. Timbuktu manet til solidaritet. Jo Nesbø sang om Håp. Bjørn Eidsvåg avsluttet med Eg ser og Kim Larsens med sin mektige versjon av Kringsatt av fiender. Det er til å miste pusten av! Det er til å grine av - og til å reise seg av.
Fortsette kan jeg gjøre om mye. Om størrelsen på festivalen. Den er stor. Parallelle programmer med konserter, foredrag, teaterforestillinger, gudstjenster. Hva skal man velge? Hvordan henger alt sammen? Selv om man har ferie rekker man ikke en brøkdel. Nå ble dette et hjertesukk over alt jeg ikke rakk, men få kan ihvertfall si at man ikke fant noe av interesse.
Jeg er utrolig glad jeg så Den lille prinsen, som er en skatt av en historie for meg. At jeg tok meg tid til opera er var også helt på sin plass - mer pasjon og stemmeprakt fins ikke.
Foto: Anita W. Lande/OFD
Interessen for pilegrimsperspektivet i festivalen er vekket hos meg. Reisen. Til pilegrimsbyene. Santa de Compostela. Roma. Jerusalem. Trondheim. Men aller mest: Veiene. Alle veier fører til Rom, heter det, og da tenker jeg at det er alle veiene vi går underveis som er de viktigste. Neste års Olavsfestdager vil jeg bruke mer tid på programmet som knytter seg til pilegrimmene. Jeg gleder meg allerede.
Veien jeg gikk som presseassistent under årets Olavsfester er sluttendt. Møtene med hyggelige mennesker har jeg med meg videre sammen med alle opplevelsene - lagret i hjertet.
Foto: Anita W. Lande/OFD
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Det er sååå kjekt å få tilbakemelding på innlegget mitt. :-D