tirsdag 30. august 2011

Tematrio sommerfavoritter

Det er lenge siden jeg har deltatt i Lyrans Noblessers tematrio. Denne gangen er det sommer som er temaet.

Mine sommerfavoritter ble

Jo Nesbø: Gjenferd
Når Oleg er siktet for drap kommer den emigrerte, forhenværende politietterforsker og stefar hjem til Norge for å finne ut hva som har skjedd. Som alltid suges jeg inn i Harry Holes liv, og fascineres over Jo Nesbøs troverdige framstilling. Det blir veldig rørende og sterkt denne gangen. Uff.

Anna Gavalda: Ein vakker dag
Jeg liker personene til Gavalda. Gjerne litt rare og direkte. Her blir kontrasten mellom Garance, rotete og ikke så organisert, og svigerinnen som er superordentlig og superindignert over Garance, en morsom motsetning. Fortellingen er søt og rørende da Garance og hennes tre søsken får en helg sammen der de griper dagen, mimrer om barndommen og tar en pause fra alle krav og forventninger. Liten og enkel bok, men jeg koste meg.

Tomas Espedal: Imot kunsten
Mens jeg venter på Imot naturen leser jeg gamle Espedal-bøker om igjen. Simpelten fordi jeg nyter hver bokstav. Jeg glemmer gjerne hele innholdet når jeg leser Espedal for språket er så poetisk, så enkelt. Det er skrivekunst. Jeg kan ikke beskrive opplevelsen med ord. Hvilket man ikke skal kunne med poesi. I september slo fargene i trærne over fra grønt til gult og rødt, en ild i tretoppene, den flammet opp langs fjellsidene og i skogen; han kjente det i kroppen, han var forelsket. (s. 56)

Det var sommerfavorittene som jeg anbefaler. Snart er det september, snart er sommeren historie for denne gang. Snart kommer nye bøker, nye forelskelser kanskje, og snart knaser, rasler og blåser gult og rødt løv. God bokhøst!

søndag 28. august 2011

Bakklandet

Øst for Nidelva, over gamle Bybro ligger Bakklandet. En pittoresk liten landsby i byen. Med brostein, gamle, skeive trehus, kaffebar, gallerier, brukthandlere og avslappet stemning.

Denne helgen arrangeres Bakklandsdagene. Jeg koste meg der i går, se så fint det var!

Vi inntar Bakklandet over Bybroa
Beste kaffen i byen får man på Dromedar
Dansere fra Trondheim flamencoklubb
Smått og skrått
Utsikt over Nidelva mot bryggene
Bybroa med lykkeportalene
Koselige butikker
Elin Torset og Eirik Zahl

Det klassiske Nidelva-bildet
Folkelivet på Nedre Bakklandet

torsdag 18. august 2011

Biutiful

Så styggvakkert kan nok livet også være. Slik er det i denne filmen av Alejandro González Iñárritu.


Filmen Biutiful er fra undergrunns-Barcelona. Blant dem aller nederst. Uxbal opererer blant kinesiske og senegalske arbeidsinnvandrere, illegale. Trikser og ordner. Svarte penger bytter hender. Lysskye forretninger og dystre skjebner. Uxbals kone er bipolar og håndterer ikke sitt eget liv, og i alle fall håndterer hun ikke deres to barn.

Og Uxbal selv blir alvorlig syk.

Likevel; Javier Bardem i hovedrollen viser tross alt en varme og et forsøk på å gjøre livene til barna, til arbeidsinnvandrerne, til kona litt bedre.

Som jeg gråt da datteren avslører at hun forstår at faren er døende!

Filmen har fått mange priser, blant annet i Cannes i 2010.

onsdag 17. august 2011

Bokhøsten for bokdamene på Byneset

Det første tøtsj av høst inntar livet mitt etter to og en halv dag med høljeregn, og flom enkelte steder i Trøndelag, - og når timeplanen for bokdamene for høsten 2011 er satt.

Høstlesingen blir som følger:

Anna Gavalda: Eg elska ho. Bok og film.
Karin Fossum: Jeg kan se i mørkret.
Tomas Espedal: Imot naturen.
Juleavslutning som foreløpig er innhyllet i et slør av mystikk.

Jeg har ikke skrevet om bokdamene her før. Konseptet er som følger: Fem leseglade, men akk så travle damer, setter av tid til å møtes cirka fire-fem ganger vår og høst. Vi leser (det vi rekker) av bøker som bestemmes for et semester om gangen. Når vi møtes - oftest hjemme hos hverandre - diskuteres boka. Lenge og heftig noen ganger. Andre ganger mindre omfattende, enten for at boka ikke fenget, eller man ikke kom helt i gang eller helt gjennom. Hyggelig å møtes er det uansett.

God bokhøst, bokvenner!

tirsdag 16. august 2011

Morten Ramsland: Hundehode

Jeg tenker at Ramsland bobler over av fortellerlyst og -glede. Jeg lar meg boblende overvelde. Av alle romanens personer med merksnodige personlighetstrekk. Av alle hendelsene som setter spor i personer og som som gir følgespor inn i neste generasjon.

Historien begynner både med farfar Askilds opplevelser under krigen, og med barnebarnets Asgers tilbakeblikk og samling av tråder. Askilds mentale sår fra krigen gir ham et alt for godt forhold til flaska, og alt for ustabile arbeidsforhold. Det resulterer i at familien flytter fra by til by i Norge, etter som Askild får ny jobb på verft. Til slutt ender familien i Danmark. Askilds sønn, og Asgers far, kalt Flappøre, får tøffe barndomsår. Store ører lar seg ikke gå upåaktet hen.

Dette er herlig burlesk fortalt, og språket er godt, det flyter avgårde, avbrutt av kortere setninger der det er med å understreke mening. Stilen minner meg om en annen bok av en dansk forfatter: Vi, de druknede av Carsten Jensen.

Underholdende fortelling som anbefales!

torsdag 4. august 2011

Olavsfestdagene 2011 - En hjertelig avskjed

Jeg kunne begynt så mange steder, men alle steder er egentlig her. Med hjertene. Med kjærligheten og omsorgen jeg har vært vitne til disse dagene.

Foto: Anita W. Lande/OFD

Karpe Diem-gutta fikk publikum til å forme hjerter med fingrene. Timbuktu manet til solidaritet. Jo Nesbø sang om Håp. Bjørn Eidsvåg avsluttet med Eg ser og Kim Larsens med sin mektige versjon av Kringsatt av fiender. Det er til å miste pusten av! Det er til å grine av - og til å reise seg av.

Fortsette kan jeg gjøre om mye. Om størrelsen på festivalen. Den er stor. Parallelle programmer med konserter, foredrag, teaterforestillinger, gudstjenster. Hva skal man velge? Hvordan henger alt sammen? Selv om man har ferie rekker man ikke en brøkdel. Nå ble dette et hjertesukk over alt jeg ikke rakk, men få kan ihvertfall si at man ikke fant noe av interesse.

Jeg er utrolig glad jeg så Den lille prinsen, som er en skatt av en historie for meg. At jeg tok meg tid til opera er var også helt på sin plass - mer pasjon og stemmeprakt fins ikke.

Foto: Anita W. Lande/OFD

Interessen for pilegrimsperspektivet i festivalen er vekket hos meg. Reisen. Til pilegrimsbyene. Santa de Compostela. Roma. Jerusalem. Trondheim. Men aller mest: Veiene. Alle veier fører til Rom, heter det, og da tenker jeg at det er alle veiene vi går underveis som er de viktigste. Neste års Olavsfestdager vil jeg bruke mer tid på programmet som knytter seg til pilegrimmene. Jeg gleder meg allerede.

Veien jeg gikk som presseassistent under årets Olavsfester er sluttendt. Møtene med hyggelige mennesker har jeg med meg videre sammen med alle opplevelsene - lagret i hjertet.

Foto: Anita W. Lande/OFD

mandag 1. august 2011

Jo

Foto: Berit Roald, Scanpix

Olavsfestdagene har et programparole som lyder Engler, skurker og vanlige folk. Alt programmet under parolen er lagt til Vår Frue kirke. Fruekirka. Kirka vår. Den åpne kirka. Kirka jeg er så utrolig stolt av at vi har i byen vår nettopp fordi den er åpen for alle. Hele året er den der, og nå under festivalen fylles den til randen – av engler, skurker og alle slags folk. Like verdifulle alle som en.

Jo Nesbø skal også dit. Han har skrevet en bok som heter Frelseren. Historien er i stor grad knyttet til Frelsesarmeen. Nesbø er ikke redd for å skrive om livets skyggesider, eller grave i ulike miljøer. Selv hovedpersonen i bøkene hans er alkoholisert.

Jeg vil dele en liten strofe fra Nesbøs "Karusellmusikk":

Opp og ned på en rød karusell
jorden rundt på en sommerkveld.
Svimle skjebner og døgnvill sol
i vindskjev bane fra pol til pol.

Vemodig, vakkert –

Jeg skal snart lese Gjenferd, den nyeste romanen til Nesbø, men aller først skal jeg høre ham i Fruekirka.

Trondheim i mitt hjerte

Et sig av mennesker fra Ila, langs Kongens gate, Hospitalsløkka, over Prinsen-krysset, gjennom veitene. Over gamle bybro, en bevegelse.



Rundt staken med Olav på toppen er det roser - minneroser. Menneskene spiser is, holder ballonger.


Ravnkloa glitrer i den evige aksen mellom Nidarosdommen og Munkholmen.



Foran Vestportalen; sakralt og folkelig på en gang.




Byen min. Med menneskemylder. I festivalstemning.


Velkommen!