torsdag 11. februar 2010

Mennesket er en stor fasan i verden av Herta Müller

Hm.

Mølleren Windisch bor i en liten landsby i Ceausescus Romania. Men vil til Vesten. Han og kona og datteren må bare ha pass først.

Hverdagslivet i landsbyen beskrives stilistisk, enkelt, billedlig, grotesk, vulgært. Språket er spekket av symboler; hver setning blir et bilde og en opplevelse for seg selv.

En liten bok, men en krevende leseøvelse på godt og vondt.

Historiene som beskrives er sterke. Og hvem sitt hus setter ugla seg på neste gang?

Jeg må nok lese mer av Herta Müller. Nettopp på grunn av det krevende - motstanden i teksten, i stilen - er dette unikt og genialt.

1 kommentar:

  1. Dette var en stor og merkelig leseopplevelse for meg. Synes absolutt hun fortjener Nobelprisen.

    SvarSlett

Det er sååå kjekt å få tilbakemelding på innlegget mitt. :-D